Idag, tirsdag 27de dro en frivillig gjeng til foten av Skrimfjellene for å gå ned i ei spektakulær kalksteingrotte. Det var for mye vann, bra kaldt, klaustrofobisk og ingen sydentur, men alle var i supert humør og trosset mye motstand. Noen forsvant ned i hullet i jordens overflate (gjennom den mørke åpningen på bildet, der elva forsvinner ned...), mens andre greide å fyre bål under vanskelige forhold. Noe kakao og pølser sprita opp formen - og samtlige kom levende hjem i god tid før middag. Heisan - for en fin bande! Årets kull er mer "fysiske" enn mange tidligere jeg kan huske, kanskje vi må lage en hardhaustropp..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar